Mestrer egen medisinering med elektroniske medisindispensere

I løpet av 2018 skal 60 innbyggere på Stovner få medisinene sine til rett tid uten å måtte vente på besøk fra hjemmetjenesten. For brukerne betyr det økt trygghet og forutsigbarhet. Det betyr at man kan frigjøre tid og bruke medarbeidernes tid på det som er viktig for den enkelte innbygger.

Som en del av spredningsprosjektet i Oslo kommune har Bydel Stovner gjennom 2017 og 2018 jobbet med innføring av elektroniske multidosedispensere, EMD, i hjemmebaserte tjenester. Prosjektleder Marianne Frausing Kristoffersen forteller at de frem til nå har satt ut 50 medisindispensere hjemme hos folk som mottar hjemmetjenester i Bydel Stovner fordi de har behov for bistand til medisinering. I fjor nådde de måltallet som var 30 dispensere.

– For brukerne betyr dette at de kan mestre medisinering på egenhånd. De blir mer uavhengige, og må ikke vente på at hjemmetjenesten kommer for å minne en på å ta medisinen. For noen kan det bety at de får besøk hver 14. dag frem for tre ganger om dagen, forteller hun.

For hjemmetjenesten betyr dispenserne at de blir mindre bundet av tid.

– De kan kutte ut mange små besøk inn- og ut og heller ha mer kvalitet på de besøkene man har. Tiden man sparer opp bruker man i andre enden til å gi bedre kvalitet i tjenesten.

Bydelen har to typer dispensere i bruk som dekker ulike behov. Begge dispenserne mates med en multidoserull, som er forhåndspakkede medisiner. Den ene programmeres til tidspunkter når medisinene skal tas, det avtaler man med bruker. Man legger inn varsel slik at den piper – så må man trykke på en knapp for å få ut medisinene, forklarer Kristoffersen.

– Har man ikke tatt medisinen etter siste varsel vil hjemmetjenesten få en melding om dette.

Den mer avanserte dispenseren har talefunksjon. Den piper og sier i fra at brukeren må ta medisinen sin. I tillegg blir posene lagt i et låst magasin om tiden er gått ut.

– Man må vurdere behovet om hvem som skal ha hvilken dispenser ut fra den enkeltes behov, sier hun.

Spredningsprosjektet i Oslo kommune har kort fortalt et mål om å benytte sentrumsbydelenes erfaringer med å ta i bruk velferdsteknologi, sammen med prosjektstøtte og teknisk kompetanse fra Helseetaten, for å støtte de øvrige bydelene i arbeidet med å ta i bruk velferdsteknologi. Det er behov for faglig omstilling med endret og høyere kompetanse, nye måter å arbeide på og nye faglige tilnærminger for å sikre en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i fremtiden. Marianne Frausing Kristoffersen er veldig spent på fortsettelsen.

– Dette er bare begynnelsen. Vi snakker om mestring, og dette er en måte å kunne mestre ting på, et hjelpemiddel for brukeren å kunne mestre selv og for oss å gi bedre kvalitet på tjenesten, sier hun.

Men hva om teknologien svikter?

Frausing Kristoffersen forteller at de ikke har hatt mange feil til nå.

– Teknologien har vist seg å være ganske driftssikker. Det har vært en teknisk feil som rammet alle medisindispensere samtidig. Erfaringen er at supportapparatet hos Helseetaten raskt tok tak i dette og rettet feilen i løpet av kort tid. 

– Det ble selvfølgelig mange samtidige telefonhenvendelser til bydelens vakttelefon, så noen kom nok ikke igjennom på første forsøk. Dette viser hvor viktig det er å teste ut nye løsninger nøye før de setter inn i ordinær drift. Det er Helseetaten som står for kvalitetssikringen av den tekniske løsningen. Dersom en bruker ikke får ut medisinen sin går det en melding inn til bydelens vakttelefon med beskjed om dette. Noen ting kan man løse fra administrasjonen, andre ting må man rykke ut for å finne løsningen på, forklarer hun.