Minnesmarkering av verdens overdosedag: Kenneth kom seg til overflaten

Kenneth Korsrud Andersen (36) var nær ved å dø etter åtte overdoser på tre uker. En dag så han seg selv utenfra, og fikk seg et hardt slag i ansiktet. Nå ønsker han å dele sin historie med andre – for å redde liv.

Forestill deg et kaldt hjem. Et barn på 16 som selv får et barn. En usikker, liten gutt som vokser opp i et sprukket hjem. Vold og overgrep. Usikkerhet og skuffelser på skuffelser. Oppveksten satte sitt preg på Kenneth. Den var voldelig, grå og uforutsigbar. Faren hans var narkoman. Moren var fraværende. Han begynte å eksperimentere med stoffer som kunne få han til å glemme. Om bare for en liten stund.

– Pappa døde da jeg var 11 år. Jeg ble først fortalt at det var i en bilulykke. Så kom sannheten, han døde av en overdose. Jeg ble nysgjerrig, og begynte smått i skjul å eksperimentere med rusmidler, forteller Kenneth.

– Så vokste jeg opp. Og da gikk det nedover.

Da Kenneth ble eldre, havnet han på gata. Han sto uten sikkert tak over hodet, uten et nettverk. Det ble en avgjørende tid for unggutten fra Tante Ulrikkes vei. På godt – og vondt.

– Jeg fikk en veldig flink ruskonsulent fra Stovner. Han tok godt vare på meg, og jeg ville ikke gi slipp på han. Men det måtte jeg. Og det var da alt gikk galt. Jeg traff han noen ganger da jeg var på kjøret, da kunne jeg grine i timevis. Det er sterkt å se den forskjellen man får av behandling, sier han.

Så begynte han å gå over fra å røyke heroin, til å skyte det inn.

– Røyker man heroin blir man bare trøtt. Men man våkner igjen. Det gjør man ikke alltid hvis man skyter. Jeg har mistet så mange venner til slike overdoser, sier han og tar en slurk av kaffen.

Kenneth har vært langt nede. Så langt nede at han hadde gitt opp alt. Så langt nede at han føler han har sett alt. 

– Etter en overdose føler man så mye. Det er uforutsigbart. Den ene gangen ble jeg vekket av ambulansepersonell. Da var vi åtte personer sammen, og vi hadde mikset noe veldig sterkt. Jeg gikk rett i muren. Da jeg våknet opp var jeg fly forbanna. Hvorfor ødela de rusen min? Hvorfor ødela de sjansen til å ta mitt eget liv? Jeg husker jeg tenkte akkurat det. Men det skumle er at jeg aldri visste hvordan jeg ville reagere.

Kenneth ser ut av vinduet. Regnet trommer hardt mot bakken.

– Det er en utrolig påkjenning.

I 2017 var det 247 personer som døde av overdose i Norge. Av disse var 43 Osloborgere.

Kenneth ser ned i bordet. Han har to store øreringer som glitrer om kapp med regndråpene. Og han har et uimotståelig glimt i øyet.

– Jeg ønsker å dele min historie for at folk skal vite at det er noen rundt deg som er glad i deg. Det tok lang tid før jeg innså det. Jeg følte at jeg levde i en annen verden da jeg satt på gata. Jeg hadde bodd alene siden jeg var 16, men hadde aldri vært så alene som da. Jeg bodde rundt i garasjer, hadde alltid med meg verktøy for å åpne dører så jeg kunne få et sted å sove, sier han.

Hvordan kom du deg ut og vekk fra gata?

– Tro meg, jeg prøvde mye og hos mange. Det var alltid hyggelig med omsorg, men det var ikke alltid for meg. Da søsteren min ble gravid, bestemte jeg meg for at jeg ikke ville bli som pappa. Jeg la meg inn på gatehospitalet. Det var da jeg så «Helene sjekker inn». Og meg selv utenfra.

Programmet gjorde at han så seg selv vandre i gangene. Gjennom andres øyne.

– Jeg kjente meg igjen. Jeg fikk et skikkelig slag i ansiktet. Jeg gråt, og dro i den røde snoren. Det traff meg hardt, sier han.

– Når man slutter med rusen, kommer alle følelsene tilbake. Og det fort. Det å være alene er en stor ting rundt overdoser. Og det er mange som velger å ta sitt eget liv. De orker ikke fortsette mer. 

Kenneth kom seg til overflaten. Han puster tungt. Og så smiler han, mens øynene skinner. 

– Nå har jeg en nevø som jeg har mange videosamtaler med. Han har en egen skuff hos meg, det ligger alltid noe nytt der når han kommer på besøk.

Kenneth bor nå på Stovner, og stortrives. Etter god hjelp fra lokalsamfunnet har han kommet seg på beina. Han skal fortelle sin historie under Bydel Stovners minnesmarkering av verdens overdosedag fredag 30. august.

– Det er viktig å være åpen, når man er klar for det. Jeg ble gradvis klar, og takket være mange gode folk, som ruskonsulenten her på Stovner, klarer jeg meg ganske bra, smiler han.

– Husk at du også kan gjøre en forskjell for de som har mindre. Ikke snu deg vekk om du ser en ligge nede. Om du ser noen som lider, kan du spørre om det går bra. Det kan være med på å redde et liv, slik det var med på å redde mitt.

Bydel Stovners minnemarkering for verdens overdosedag skjer foran t-banestasjonen på Stovner klokken 14 fredag 30. august. Du kan lese mer om arrangementet her.

Kenneth sammen med fagkonsulent Lillian Karlsen i Bydel Stovner, Oslo kommune.